Om mål, debatteknikker og resultat

UFERDIG

Takk for overraskende kommentar! Så vidt jeg kan se av referat fra beboermøte av 6. mai (2008), konkluderte man som følger:

Diskusjonen foreslås tatt på eget stormøte, arrangert av FlyKo. I mellomtiden legges det ut en lenke på forumet for diskusjon. Mindre korrigeringer til retningslinjene ble notert av Anna.

1) I ovenstående sitat ble det foreslått et stormøte i regi av FlyKo. 2) Det står også at det opprettes en lenke på diskusjonsforumet, noe som vel er denne tråden. 3) Til slutt ble noen mindre endringer notert. Med andre ord var det tre ledd i konklusjonen.

Beboermøtet påberoper seg å være Svartlamons øverste demokratiske organ, og personlig ser jeg på konklusjoner fra beboermøtet som vedtak. Når beboermøtet fatter et demokratisk vedtak, bør det også gjennomføres. Hvis man ikke gjennomfører lovlig fattede vedtak, kan det fort tolkes i retning av skinndemokrati.

At det er fattet vedtak i hytt og pine på tidligere beboermøter, betviles ikke. Men det bør påhvile ethvert møte å fatte realistiske og gjennomførbare vedtak. Slik jeg ser det fikk FlyKo den 6. mai en reell oppgave av beboermøtet: Ta en skikkelig gjennomgang av målsetninger, retningslinjer og praksis!

Hvis FlyKo ikke ønsker å arrangere et seminar, eller stormøte, ville jeg forvente at FlyKo-representantene i det minste tok diskusjonen på vårt felles forum, for så å melde tilbake til beboermøtet at man valgte den løsningen fremfor i møte- eller seminarform. Som poengtert i tidligere innlegg har hverken det ene eller det andre funnet sted nå, seks måneder senere.

Selv synes jeg det er ganske betenkelig at grupper, eller endog enkeltpersoner, søker å tilsidesette en konklusjon eller et vedtak fra beboermøtet. I foregående innlegg antydes det at noen ikke bare snakker sammen, men også treffer beslutninger utenfor demokratiske forum eller møter med tilhørende referat. Å flytte makt ut av det offentlige rom eller lovlig valgte demokratiske fora, mener jeg er en oppsiktsvekkende praksis som vel med fordel kunne tilhøre fortiden.

Enhver praksis i retning av at folk kan finne på å forvalte ansvar etter eget forgodtbefinnende er betenkelig. Praksisen fragmenterer ansvar, uthuler demokratiet og åpner for ulekre eksempler med hul demokratiretorikk eller åpenbar demagogi. En slik praksis virker også som fortløpende ansvarsfraskriving. Beklager, men jeg synes en slik utvikling kanskje til og med kan kalles demokratisvekkende.

SVAR

RE: Tankesmie og sak, ikke person, igjen ...

Repetert poengtering: Mitt innlegg av X var nok et forsøk på å debattere sak og ikke person. Mine ord ble valgt for å unngå mulige assosiasjoner inn mot person (debatant). Jeg ser at jeg mislyktes og ikke nådde frem.

Svartlamoforumet bør bli et forum for informasjons- og meningsutveksling, debatt og diskusjon, en slags tankesmie.

I mitt forrige innlegg forsøkte jeg å følge tankene og, ikke minst, se noen mulige konsekvenser av de ideer som ble lansert.

Personlig er jeg iherdig forfekter av Habermas' argument om at en med-debatant skal respekteres og at debatten følger ideer, sak, og at man, med andre ord, forholder seg til de ord som blir anført og ikke *vilt* løselige antagelser eller fortolkninger.

Men ett av retorikkens best dokumenterte (jf. praksis blant antikkens Romas folkevalgte) og mest effektive argument ble innført i Svartlamo-debatten i løpet av ovenstående innlegg: Man karakteriserer og tilegner med-debatanter ståsted eller ikke-fremførte argument. Man kan i tillegg assosiere inn lærdom fra den franske revolusjon, hvor jo revolusjonen spiste sine barn ganske så effektivt.

Nedlatende karakteristikker av folks motiv kunne med fordel vært lagt til side i en debatt på Svartlamons internforum, mener nå jeg da. Jeg har hatt den blandede glede å lese igjennom et par eldre diskusjoner her på nettstedet, diskusjoner som tidvis har degenerert i en blanding av personhets og mistenkeliggjøring. Hvis dette er en akseptabel praksis ennå den dag i dag på Svartlamon ...

... ville jeg vurdere det som u-demokratisk og lite fremtidsrettet nettverk. Heller ikke ønsker jeg å bidra positivt til en organisasjon som ikke åpner for, eller ikke tør stille, spørsmålstegn ved dens praksis. Denslags forordninger kunne man med fordel overlate til Arbeiderpartiets lukkede kretser, eller til hundeflokkene utenfor Ramp.

Saken er om beslutninger skal treffes i demokratiske fora som leverer referat, eller om vi skal åpne for selvutnevnte og ikke-parlamentariske beslutningsstrukturer med tilhørende forvaltning (praksis). Enhver formulering som åpner for en slik praksis anser undertegnede som en aktiv undergraving av den svartlamonske idé, og enhver slik formulering bør det derfor også reageres på.

Øverlands ord *du skal verne om dine ord, for de skal vitne om de gjerning* er fremdeles aktuelle, også på Svartlamo-forumet.

Det vil være nesten umulig å gjennomføre en diskusjon på forumet hvis man skulle ihensynta alle eventuelle reaksjoner, som for eksempel at *noen* vil føle seg personlig truffet av en bemerkning. Vår oppgave er nettopp å forvalte noe så grunnleggende som folks boforhold, og derved vil vi uansett berøre menneskers livsbetingelser. Det ligger i oppgaven vi har påtatt oss.

Menneskers ve og vel er alltid det viktigste i en diskusjon, men hvis man ikke klarte å distansere seg emosjonelt fra en diskusjon, og opprettholde det vesentlige skillet mellom sak og person, så hadde vi vel egentlig ikke noe annet enn et skinndemokrati av type Kardemomme her nede. Da ville man sakte, men sikkert havne i en intellektuelt nedadgående spiral (som ville ende i ovennevnte sosialdemokratiske partis ikke-reelle floskler om *deltakelse, mangfold* og andre hule og innholdsløse utsagn.)

Likeledes vil konsensus basert på delvis argumentasjon og ikke fremførte synspunkt være like anarkisk som et gjennomsnittlig landsmøte i FrP, eller annet part i som argumenterer sterkt for laizzes fairé-politikk - bare la alt skli, der årnær seg nok.

Selv har jeg ikke tid nok til å forfølge tåpeligheter, men ønsker å bruke det jeg har av tid til å bygge Svartlamon til en levedyktig organisasjon med en økonomi som er forsvarlig og hvor idealer kun har gyldighet hvis de etterleves og gir fysisk-praktiske resultat -

alt annet er resultatsvekkende og derved skadelig.

Og for ørtende gang: Dette dreier seg om prinsipielle betratninger, ikke en sosialdarwinistisk preget argumentasjon hvor den som gidder å sitte igjen til slutt vinner. For å presisere er det fremdeles sak jeg er ute etter å debatere.

Les mer ...

16-22. november 2008