Om langsiktighet i leieforhold

En generell betenkning, til en bekymring nevnt i et fremlegg, om å inngå langsiktige leiekontrakter ut over 1.1.2012:

Både Trondheim kommune og Svartlamon beboerforening ønsker sannsynligvis en vinn-vinn-situasjon og suksess for Svartlamon boligstiftelse.

Realiserte prosjekter

Av mange og forskjellige årsaker har det kanskje tatt lenger tid å realisere prosjektet Svartlamon enn hva partene hadde håpet på til å begynne med. Men en del er jo allerede oppnådd.

Trondheim kommune og andre offentlige instanser har investert både penger og prestisje i å bidra til å opprette Svartlamon boligstiftelse. Pengemessig ligger kanskje den betydeligste innsatsen – så langt – i at området ikke ble overlatt investorer med øye for såkalt utvikling, men at området isteden ble satt av til kostnadskrevende bevaring, oppgradering og eksperimentering.

Den opprettede boligstiftelsen har realisert en prototyp på massivtrehus, et prisvinnende tiltak som var treffsikkert taimet med hensyn til allment fokus på økologi og rimelige sentrumsnære leieobjekter – òg en fjær i hatten for Trondheim som treby.

Utfordringer med eksisterende overdradd boligmasse, er et spesielt kapittel som krever omfattende tekst.

Det er realisert en kunst- og kulturbarnehage, helt i tråd med regjeringens løft for barnehager òg som eksempel på moderne økologisk gjenbruk av noe ukurante lokaler. Barnehagen utløser igjen, i disse dager, midler til utsmykning og forskjønnelse av området, med en generøs økonomisk ramme. Fra ett Svartlamonsk ståsted merker man seg at kommunale medspillere tenker fleksibelt.

Likeledes er det investert en del ressurser i Svartlamon & Co (kultur- og næringsstiftelsen), for eksempel i form av betydelige utkjøp av tidligere eiendomsbesitter på området, med tilhørende "gratis" tomt annet sted i byen. Selv om de tidligere næringslokalene ennå ikke er ferdigutviklet til ny bruk, er flere offentlige instanser begeistret for prosjektet og bevilger beløp til grunninnvesteringer i inventar og elektronikk.

Direktedemokrati og LA 21

Samarbeidet mellom partene i stiftelsene er i bedring. Man er i en prosess hvor partene gradvis har bevegd seg fra åpen konflikt til dialog med basis i en utvidet forståelse av begrepet LA 21, med høy brukerdeltakelse og direktedemokrati.

Holdninger

Det ville være sterkt begrensende å tenke at man ikke oppnår videreføring av prosjektet også etter år 2011. Et defensivt ståsted ville for eksempel virke hemmende på lysten til å planlegge og gjennomføre konstruktive tiltak, fordi det nærmest ville være poengløst å investere energi i noe som bare skulle legges ned og vike for andre tiltak i andres regi.

Undertegnede tror ikke at hverken offentlige instanser eller brukerne vil gi slipp på dagens ordninger, selv om avtalene antakeligvis vil bli erfaringsbasert justert når første bruksperiode utløper.

Herved foreslås at man ikke unødvendig benytter tid og energi på å spekulere i hva kommunale instanser, eller andre interessenter, tenker om Svartlamons fremtid. Erfaringene så langt tyder på at det er mye opp til beboerne på området, med tilhørende lokale demokratiske fora, å peke ut retningen og skape føringer for hva som skal realiseres på området. Svartlamons bidrag til en bedre utvikling av Trondheim som kultur- og boområde burde være i fokus for stiftelsene, hele tiden.

Et proaktivt og motvirkende grep fra boligstiftelsens side, kunne være å nærme seg alle forhandlinger med en selvfølgelig holdning til at prosjektene går videre også etter år 2011. Ved å til enhver tid å signalisere at Svartlamon tenker langsiktig, vil stiftelsene etter hvert manifestere holdninger som ikke kan gjendrives, uansett sittende lokal styring eller insidenter skapt av folk som synes det er stilig å gå til grunne.

Samlet sett tror undertegnede at samarbeidet nødvendigvis fortsetter utover avtalte leieperiode som utløper på slutten av år 2011.

Nødvendige grep

Det er likevel en del grep som, etter undertegnedes mening, må tas for å nå mål som videreføring av 'prosjekt Svartlamon.'

Det snakkes mye og gjøres lite. Realiseringsgraden av vyer bør økes betraktelig. Sunn økonomi er ett grep som skaper handlingsrom. Et annet grep er å bearbeide problematikken med litt for lav deltakelse fra beboernes side.

Ha ellers en god dag!

Åge No (sign.)

14-19. mai 2008