Drodlende respons på Kay-Egils innlegg

Takk til Kay-Egil for et flott innlegg!

Først et lite sidespor, for ordens skyld: Hvis jeg ikke er enig i alle punkt i et innlegg, så er det innholdet jeg ønsker å diskutere og ikke personen som ytrer seg! Nok om det.

Det var flere punkt i Kay-Egils innlegg som vakte noen tanker hos undertegnede:

1 :: Skuffelser over nybyggene

a) :: leiekostnader

Sammenholdt med normale leiepriser, i det *frie* boligmarkedet, tviler jeg på at husleien i nyhusene er spesielt høy; Ser man på totale bokostnader for leietakerne, kan bildet og vurderingen bli annerledes.

Det kunne vært høyst relevant å sette opp regnestykker som inkluderer husleie pluss strømutgifter samt vedlikeholds- og driftskostnader. Selv har jeg ikke betalt noen strømregning for noen av de gamle husene, men tallene jeg hører rundt omkring virker tullete, for ikke å si lite økonomiske og kanskje til og med håpløst uøkologiske.

Uansett er det vel totale bokostnader (for den som betaler) som teller.

b) :: problemer

Det kan være litt for tidlig å tenke at realisering av nyhusene var mislykket. Litt over to års erfaring er ikke mye å basere konklusjoner på, og muligens har man ikke funnet frem til vellykket 'drift' av husene, hverken med hensyn til ideelle leieforhold eller lønnsomhet for boligstiftelsen.

Slik jeg forstår demokratiet på Svartlamon, blir vel lønnsomheten en sak for boligstiftelsens styre og beboerforeninga.

Når det gjelder leieforholdene, *bemanning* og personkjemien, så snakker vi om to forskjellige hus. 39, sidefløya, rommer vel ikke større konflikter enn hva som er normalt, både på Svartlamon eller ellers i samfunnet.

Kollektivene i 37 er av natur en ganske annen historie, og det er kanskje der utfordringene ligger. Riktignok har jeg store ører, men jeg tror ikke jeg er alene om å ha hørt alt for mye om leietakerne i 37. Det kan være på tide å kutte ut slik* resultatløs sutring og gi FlyKo og kollektivene i oppdrag å evaluere leieforholdene. En evaluering er jo en beskrivelse av faktiske forhold og vurdering av muligheter. Med tanke på at et bygg normalt sett står i mer enn 20 år, kunne det være en fordel å se prosjektet i et mer langsiktige perspektiv.

2 :: Videreutvikling og nye boenheter

Ensidige og homogene miljøer er en idé som jeg blir svett av og som vel hører hjemme i forrige århundre. Svartlamon ga tidligere høylytt uttrykk for at det ville være et annerledes og alternativt bomiljø, med rom for allsidige eksperimenter med bo- og leveformer preget av livsbejaende originalitet. Retorikken var såpass fengende at ideene til og med ble lovfestet i form av kommunalt vedtak: en reguleringsplan.

Sett fra Svartlamons ståsted ble kanskje området 'gitt' som belønning etter mange års kamp. Kanskje opplevde også noen at storsamfunnet ga dem rett i** deres argumenter omkring økologi og sparsommelig livsstil. Uansett: Ære være Svartlamo-ideen og daværende beboere for den innsatsen!

Kommunen stilte et område, verdt noen milliarder, til disposisjon for en gjeng krevende borgere, kunne det være fristende å si. Det er naturligvis vanskelig for 'folk flest' – de som faktisk skattebetaler gildet – å godta at det tar så lang tid å realisere de gode ideene.

Selv ser jeg på bevaringskampen kun som et første ledd i et langvarig utprøvingsprosjekt. Og jeg tror det ligger forventninger til Svartlamons beboere om at området både skal tas vare på òg videreutvikles.

a) :: gammelpotet

Vedlikehold, ivaretaking og skånsom opprusting er sammensatte utfordringer. Det ser ut til at arbeidet går seint og tidvis i rykk og napp. Kanskje har man vært (alt) for optimistisk med hensyn til egeninnsats og økonomiske løsninger (kanskje endog urealistiske). Men vi har tilhengere som kommer innom og ser på området og følger med, slik vi også har motstandere av hele idéen Svartlamon.

At vi stadig vekk skiter i eget reir ved å la søppel, bygningsmaterialer og organisk avfall ligge og slenge over hele området, er for eksempel tillitsSvekkende.*** Skjødesløshet bidrar kanskje til at folk utenfra også kan finne på å stille spørsmål ved vår evne til å vedlikeholde bygninger og/eller området som helhet.

Mye av vedlikeholdet her nede ser naturlig nok ut til å dreie seg om å forbedre privatsfæren: de arealene man selv bor på. I mellomtiden forfaller paradoksalt nok yttersiden av bygningene, det 'folk flest' ser. I tillegg mangler vi noe så grunnleggende som en vedlikeholdsplan, og uten planverk er det vanskelig å skaffe friske penger.****

b) :: nynytt

Utvikling av området er godt beskrevet i reguleringen av området. Reguleringsplanen er lettfattelig og beskriver volum, plassering og delvis energikrav til kommende bygninger. Planen sier lite om finansiering.

3 :: Konkrete byggeprosjekt

a) :: prinsipprytteri

For meg er det avgjørende (og logisk) at ansvaret for utbygging av ledige tomter, fortetting, ligger hos boligstiftelsen. Uansett hvor idealistisk man er, er det eierskap som avgjør beslutningsrett. Jo flere eiere og aktører på Svartlamon, jo vanskeligere vil det bli å enes om felles ideer og ideologi.

a.i (satte løninger)

Nå vet jeg ikke helt om det er kommet noen konkret henvendelse fra TOBB, Trondheim og omegn boligbyggelag, eller ikke(?). Ifølge deres nettsider er de et andelslag til nytte og fellesskap i tråd med samvirke-prinsipper. Det lukter omforent gammeldags sosialdemokrati fra en svunnen tid av slike formuleringer:

Hver enkelt oppnår mer når vi løfter i flokk og samarbeider om å løse oppgavene.

Men TOBB er kanskje fundert på noe som kan ligne på Svartlamons idealer. Spørsmålet er om det er noe-som-helst alternativt ved laget, ettersom vi i skrivende stund regjeres blant annet av to sosialdemokratiske partier.

Samtidig med at TOBB sprer ideer om felleskap, ivaretar TOBB-modellen den enkeltes behov for å ha noe eget, kall det gjerne «råderett». Òg den enkelte 'eiers' innskudd er underlagt markedsmekanismer, slik at eieren både opplever verdioppgang og kan benytte boenheten som «profittobjekt».*****

I uformelle sammenhenger er det foreslått å innhente informasjon og eventuelt innlede samtaler med TOBB for om mulig å finne en felles plattform for finansiering av utvikling av området.

a.ii (nymotens løninger)

Pr. i dag er jeg selv vel så nysgjerrig på programmet EuroPan, som vel har kvaliteter og idealer av litt nyere dato – litt mer aktuelt, lizm. EuroPan kombinerer økologi og urbanitet.****

b) :: store, skremmende tall

For et par beboermøter siden ble det snakket en del om privat finansiering av nye byggeprosjekter. Undertegnede ble overrasket over hvor positivt (eller lite negativt) innstilt møtedeltakerne var til en modell som omfattet private innskudd.

En del av raddisene fra 90-tallet har etter hvert fått tilgang til penger, for eksempel via arv, lånerett eller oppsparte midler. En million er ikke et umulig beløp selv for en pønker. (Hadde vi i tillegg åpnet området for folk som ikke liker metal også, ville kanskje enda flere kunne spytte inn spenn i alternative prosjekter.)

Ut fra reguleringsplanen ser jeg, sånn i farten, at:

• Det er seks ledige tomter på rekke og rad i Nordtvedts gate, gata fra Nyhuset og opp til verkstedet langs Langeland & Schei. Arealet åpner, kjapt regnet, for 12-24 boenheter, eller 12-24 innskuddsmillioner.
• I Biskop Darres gate er det fire ledige tomter, og i Brodals gate/Jernbanegata tre ledige. I tillegg kommer deler av området som er avsatt til eksperimentbygg, fra Blaahuset og ned til der det ser ut til at Husly havner.
• Utenom dette har vi jo tomta til Strandveien 27A, der hvor Gratisbutikken og lakkeringsverkstedet i dag ligger, samt 29, som er området/parkeringsplassen foran nåværende kontorer, mot barnehagen (fra Ramp).

Med et innskudd på en million, eller en halv, vil Svartlamon kunne egenfinansiere opp mot 40-50 millioner kroner, hvilket jo ikke er til å kimse av. Drar vi i tillegg inn en 10-20 millioner i statlige bidrag til energiøkonomisering, sosiale eksperimenter og ren offentlig velvillighet, er vi kanskje kommet et godt stykke på vei.

Resterende, manglende beløp kan lånefinansieres av boligstiftelsen med sikkerhet i byggene. En investeringsramme på 100-200 millioner er sannsynligvis fullt ut forsvarlig, økonomisk sett. Men det forutsetter vel en profesjonalisering av driftsmodellen.

4 :: Prinsipper og virkelighetsorientering

Ovenstående modell for finansiering kan være tung å svelge for noen og enhver. Blant annet vil den kreve en noe annerledes og mer forpliktende tankegang enn hva som kanskje har vært fremherskende her nede. Men årsmøtet, som jo er Svartlamons høyeste organ, var opptatt av beslektede tanker. Dét er godt nok for meg, men møtet kom ikke frem til konkrete løsninger.

Som Kay-Egil innledet med, så var det en gang i tiden flusst med friområdeidéer ute og gikk her nede for mange år siden. Ser vi på de områdene som ideene er hentet fra, type Christiania, vil det være fristende å nevne at graden av realisering har vært skremmende liten i forhold til alle de timene folk har fantasert om visjonene sine. I skrivende stund ser det ut til at eksemplet Christiania kommer til å bli reddet av en ekstern stiftelse som skal «ta vare på særpreget», der ude på de gamle forsvarsvollene, ved hjelp av investeringer i milliardklassen.

Et annet forhold ved (og lærdom fra) slike områder, er at de i betenkelig liten grad har klart å by sine beboere på trygge og fredelige livsrom.

Ennå har jeg tro på at Svartlamon kan utvikle sin egen modell for drift, og forhåpentligvis også en sunn lavskalaøkonomi til miljøets og barnas beste, store som små barn. Jeg tror også at det er mulig å kombinere opprusting med nybygging og videreutvikling.

Les mer om EuroPan ...

Åge på Svartlamon :: 6. april 2008

PS! Teksten er bitte litt justert i dag.

Åge :: 7. april 2008