Burleskerier innen kunsten « pornografi

Innenfor kunsten kan man tillate seg å overskride grenser, og noen kritikere hevder at dagens kunstner mer eller mindre er forpliktet til å provosere og overskride. Under et slikt dekke kan man tilsynelatende gjøre hva man vil.

Midt på åttitallet var jeg så heldig å få et par runder på Londons mer vågale gallerier. Dessverre husker jeg ikke hva kunstneren het, men møtet med et mannshode laget av frossen sæd, lymfeveske og andre kroppssekreter var blant de heller sterkeste, blant de som jeg personlig fikk problem med å møte med en inkluderende holdning og et åpent sinn.

Det pornografiske blikket finnes i mange varianter. På nettet finner vi avarter av mykporno, sensuelt fotografi, tegneserier, nettsteder hvor småjenter kan sammenligne seg med andre og (ikke minst) erotisk preget reklame.

Innenfor sistnevnte går det jo årlig mindre diskusjoner om grensekrenkelser, om hvordan nakenhet sprer seg i hverdagen og i det offentlige rom. Det ser ut til at folk blir spesielt betenkt når klesuttrykk og adferd trenger nedover i årsklassene, til barnestadiet, som vi jo ofte gjerne vil skal være uskyldsrent som en før-erotisk tilstand. Det er ganske naturlig at barna tar etter når foreldregenerasjonen og barnas andre forbilder kler seg utfordrende. Etteraping er enkel læringsstrategi. Sir Thomas Beecham skal etter sigende ha sagt:

Prøv alt én gang – unntatt folkedans og blodskam.

Matias Faldbakken leverte forleden år en føljetong i to bind om Macht und Rebel. Det virket som om unge Faldbakken var spesielt opptatt av hva som sjokkerte. Systematisk skapte han skjønnlitterære situasjoner hvor sex med mindreårige ble kombinert med overdreven bruk av illegale rusmidler. Settingen var i noen slags liberale eller venstreorienterte miljø i Indre Fold, miljø hvor grensene mellom politikk, kunst og aksjonisme ble forsøkt aktivt brutt ned. Subversering og forråing, eller skildring av degenererte miljø? Ikke godt å si, men Faldbakken påberopte seg senere å utøve kritikk av trender innen norske kunstnermiljø.

7. mars 2006