Blodskam og incest :: ved leselighetens yttergrense

Sex, grøss og gru ...

... var Bjørn Gabrielsens enkle overskrift, da han i Dagens Næringsliv for 2-3. mars (2006) anmeldte Jan-Sverre Syvertsens Øyne blå – en bok som skal inneholde «bortføring og seksuell utnyttelse av barn» og hvor «leseren kompromitteres»:

Først leses side opp og side ned der romanheltene doserer om avskyeligheten ved pedofili, deretter kommer skildringer av frekke ungpiker og deres smekre kropper.

Gabrielsen er virkelig god på å gå rett inn til kjernen i en problemstilling, og det kan være den egenskapen som er så tiltalende hos ham som anmelder. For tiden jobbes det her i gården med et par tekster om slike overgrep og seksuell vold. Skrivingen går tregt, for det er vanskelig å legge allmenne normer til side – noe undertegnede mener er nødvendig for om mulig å kunne si noe nytt om temaene. Spørsmålene blir gjerne: Hvorfor øker antallet på nettsider om overgrep, og hva gjør at 'noen' av oss besøker slike?

Tilnærming til bestialiteter på nettet

Overgrep mot barn er blant våre grunnfestede tabu, og det er så vidt vites få miljø og kulturer som aksepterer pedofili. (Praksis i våre grender kan dog avvike fra offisiell retorikk.)

Egne erfaringer med pedofili er begrenset, både som overgriper og offer, men møter med utøvere av sådant kan muligens fungere som en referanseramme. Vi får se. Gabrielsen skrev også:

Med avskaffelsen av myten om det uskyldsrene barnet (samt innføringen av internett i de tusen hjem!) er det helt ubegrenset hvor mange skremmende situasjoner en forfatter kan mane frem.

«Bill Clinton skal ha sagt at kontroll av internett er som å prøve å spikre gelé opp på veggen. Full kontroll er en umulighet både i den analoge og den digitale verden», skrev Tellef Øgrim i Dagens Næringslivs teknologikommentar for 25-26. februar (2006).

Nettet er rikt på tilbud om nettsider med skildringer av incest og pedofili. Noen av nettstedene er satt opp av overnasjonale politiorgan for å fange opp en del av brukerne av slike tjenester. Andre nettsteder ser ut til å tilby innsyn i autentiske eller regisserte overgrep, og innsynet er gjerne heftet med betaling for å finansiere aktivitetene. Slike nettsteder er ikke undersøkt, men "smakebitene" – i form av små forlokkende og klikkbare bilder, thumbnails – virker provoserende nok, og kanskje også tiltrekkende på primærmålgruppen.

"Mild" mykporno :: ulv i fåreklær

En vanlig innfallsvinkel til den hardpornografiske verden går gjennom tilsynelatende mykpornografiske nettsteder. Stavangergutten Petter Hegre har for eksempel spesialisert seg på å avbilde østeuropeiske ungjenter. Tilsynelatende er det det perfekte estetiske som skildres på nettstedet Hegre-Art.com. Og det kan godt være at bildene tilfredsstiller tekniske krav rent fotofaglig.

Men følger man lenkene til Hegres samarbeidspartnere, kompliseres bildet en smule. Estetikken gjøres tilgjengelig og leveres i samarbeid med andre nettsteder med et eksplisitt hardpornografisk innhold.

Kikker man på motivene hos Hegre, kan man også ane en gradvis forråing over tid. De tidligste presentasjonene la vekt på Lolita-aktige skikkelser; kombinasjonen uskyldsren engel med et frekt glimt i øyet. Senere kan vi se en dreining mot ikke-hentydende posering og BDSM.

Det forfengelige og det forgjengelige

Markedet for nakenfoto avføder mange merkverdigheter. To norske konkurrenter inviterer brukerne til å legge inn bilder av seg selv i mer eller mindre påkledd tilstand, eller i morsomme situasjoner som party. Bildene av guttekropper ser ut til å fokusere på six-packs og andre veltrente kroppsdeler. Hos jentene er det gjerne fordeler, bakdeler og andre talenter fra naturens side som eksponeres, fremheves og presenteres på en måte som ligger svært nært opp til et pornografisk billedspråk.

Brukere og besøkende til penest.no og deiligst.no oppfordres også til å gi poeng for utseende, eller grad av morsomhet. Opphauset popularitet ser ut til å være en trend i tiden, et trekk som kan gi noen-og-en-hver Warhols 15 minutes of fame. (Det er kanskje ikke noen hemmelighet at vakre mennesker i regelen sklir lettere gjennom livet enn andre.)*

Man kan jo trekke frem det demokratiske aspektet ved at alle ved hjelp av et billig medlemskap kan avgi sin stemme. Undertegnede tenker i skrivende stund mer i retning av at poenggivning ligger nært opp til kjøp og salg av utseende, og at slik eksteriørbedømming (begrep hentet fra Dyrsku'n) på sett og vis kan minne om prostitusjon. (Tankerekken er uferdig.)

1. mars 2006