Påstått underslag « etterspill(fekteri)

I oktober 2003 ble jeg ansatt som daglig leder ved Studentersamfunnet i Stavanger, Folken.

Blant mine oppgaver som daglig leder, skulle jeg forestå årsoppgjør og avstemming av regnskaper for 2003. En signert taushetserklæring gjør at det dessverre ikke kan praktiseres stor åpenhet rundt de økonomiske forhold ved Folken. Men i organisasjoner med årlig kontantomsetning på noen millioner, kan det oppstå kjedelige avvik, og det var kanskje penibel ebbe i kassene både her og der.*

Midt i januar 2004 valgte styret og jeg i samråd å avslutte arbeidsforholdet, og jeg avspaserte de siste 14 dagene av prøvetiden. Arbeidsgiver og -taker var enige om, muntlig, å ikke uttale seg om årsakene til at arbeidsforholdet ble avsluttet.

Under avspasering oppsto det mistanke om økonomiske misligheter.

Da jeg fikk høre om dette, gikk jeg ned på Stavanger politikammer for å ta rede på faktiske forhold. Etter å ha besøkt politiet to dager på rad, forelå det fremdeles ingen anmeldelse. Da jeg så ringte arbeidsgivers advokat for å be om en oppklaring, ble det levert inn en foreløpig anmeldelse.

Så snart anmeldelsen var inne, tok jeg kontakt med økonomiavsnittet og ba om å få avlegge forklaring. Etter proaktivt å ha oppsøkt både påtalemyndigheter og domstoler, fikk jeg i mars (2004) endelig innkalling og avgitt forklaring.

Femten måneder senere mottok jeg omsider underretning om saksavgjørelse fra Rogaland politidistrikt. Saken var henlagt fordi det verken var levert noen formelt korrekt anmeldelse eller fremlagt dokumentasjon på noe underslag. Med blandede følelser bestemte jeg meg for å akseptere hendelsen som en spesielt lærerik tildragelse og ikke forfølge saken videre.

Politiet opplyste senere at hendelsen ikke har medført noen merknader og at jeg fortsatt har plettfri vandel og rent rulleblad. Ved en eventuell forespørsmål om uttømmende politiattest, vil hendelsen altså ikke tas med. Men mitt renomme og mitt rykte ble likevel ødelagt.

Folkens indre liv :: Et par betraktninger

Folken sparte omtrent kr 70.000 i (etter)lønn og sosiale kostnader på den valgte løsningen.

Politianmeldelsen ble lekket til pressen allerede før den var innlevert. Saken ble så, mot slutten av januar 2004, hovedoppslag i studentenes egen avis og samtidig lagt ut på Internett.** Henvendelser til de ansvarlige ble ignorert.

I månedene som fulgte var jeg så (u)heldig å få oppleve en slags moderne gatejustis med en strøm av anonyme telefoner og noen e-poster og brev. Logikken kunne være noe i retning av: Er man anmeldt, så er man også skyldig. Hvilket jo, fra et annet perspektiv, for eksempel undertegnedes, er å sette rettssystemet til side, noe man av prinsipp kan være i mot.

Ottar Grepstad, medlem av Norsk kulturråd, benevnte et helt annet tilfelle – i en kronikk i Aftenposten 17. august (2006) – slik:

... ein sjofel og gemen kritikk mot ... som her møter det omvende av rettsstatsprinsippet og sjølve må prove at dei ikkje er skuldige.***

I et møte med politiet, ble det uoppfordret opplyst at i vårt rettssystem kan en hver anmelde en-hver-annen for hva-som-helst. Etaten opplevde en del slik påstått kriminalitet, som de er forpliktet til å undersøke.

Ettertanker :: Drittpakke

PR-rådgiver Haakon Ben Schrøder ble portrettert i avisen Dagens Næringsliv for 22-23. juli (2006). Et par setninger traff meg godt, som relevante etter egne erfaringer:

– Trykksverte svir. ... Sår forårsaket av trykksverte, svir lenge og gir stygge arr.

Litt senere:

Eksponeringen førte til at jeg mistet all selvtillit. Jeg kom i ubalanse.

og

Det ble en omdømmekamp som jeg tapte 100-0. Jeg ble skutt og gikk rett i knestående.

Uten kjennskap til detaljer kan jeg ikke forholde meg til hverken Schrøder som person eller nevnte saksforhold, men formuleringene var gjenkjennelige.

Å bli karikert i mediene kan oppleves verre enn den gamle gapestokken. Prøver man å forsvare seg, bekrefter man bare karikaturen.

... skrev den verdiorienterte Jon Kvalbein i Aftenposten 21. november (2006). (Selv om denne nettsiden kanskje ikke direkte handler om karikaturer, er utsagnet tatt inn fordi det sier noe om gapestokken. Og Kvalbein hadde mer på hjertet ...)

At jeg skulle ha begått underslag, er basert på en udokumentert påstand med en påfølgende faktaløs rykteflom. Av natur forandrer rykter seg også hele tiden. De kommer stadig tilbake i ulike varianter, og blir sjelden bedre.

For min del kunne mitt arbeidsforhold ved Folken og den praktiserte personalpolitikken gjerne vært kritisk og juridisk vurdert. Spesielt interessant kan ett tvilsomt dokument være, et ark som muligens ble tillagt avgjørende vekt av daværende styre. I tillegg kunne begrep som falskt eller villedende vitnesbyrd samt uærlig informasjon for, for eksempel, eventuelt å dekke over andre agendaer – wagging the dog er et amerikansk uttrykk – med fordel vært undersøkt. For å låne en formulering fra Per Egil Hegges bok Harald V (2006):

... det var en hake til ved artikkelen: Mange av de angivelige faktaopplysningene kunne hatt litt mer med virkeligheten å gjøre.

Skadeskutt

Ingrid Brekke siterte Germanie Greer i Aftenposten 2. august (2006):

For folk som ikke har så mye annet, er selvrespekt avgjørende ...

I en helt annen sammenheng ble Manuela Ramin Omundsen sitert slik, i et intervju i avisen Dagens Næringsliv for 4-5. juni (2006):

– Det er mange omstendigheter. Det viser bare at det ikke er lett. Det er tid og sted og andre ting. Som jeg har sagt, jeg ser fremover. Det er ikke noe å tenke på, de jobbene jeg ikke har i dag, men jeg avviser ikke at det er interessant for andre å analysere det som er hendt.

Manglende oppfølging fra undertegnedes side

Cato Schiøtz ble sitert slik, i et portrettintervju i avisen Dagens Næringsliv for 17-18. juni (2006, da Per Asbjørn Risnes jr. var intervjuer):

– Du skal forvalte livet på en veldig ordentlig måte, og det er det ikke alltid jeg greier.

Hvilket vel er samme vending som ‘at beskikke sitt hus’.

Vel, innimellom blir jeg fremdeles konfrontert både med saken og noen lett absurde rykter som oppsto. At taushet medfører nysgjerrighet og spekulasjoner er ikke noe nytt (under solen), men jeg er fryktelig lei av det!

13. september 2006-28. desember 2007